Om å få hjelp på veien tilbake -

Dette er en artikkel som stod på trykk i Bergenstidende 2.november 2010, skrevet av undertegnede.
At det viktigste tiltaket mot fattigdom, og økte trygdeutgifter i Norge er å få flere i arbeid er det både politisk og folkelig enighet om. Det er også stor enighet om at unødig mange er utenfor arbeidslivet. Men om det er fristende trygdeytelser som gjør det attraktivt å være utenfor arbeidslivet, eller om det er sykdom og andre faktorer som gjør at en er havnet utenfor er det uenighet om.?
Uansett er det en hovedutfordring å mobilisere de som ikke er i arbeid og som har arbeidsevne. I dette arbeidet er NAV hovedaktøren gjennom sin forvalting av folketrygdens midler. En del av denne forvaltningen er å bruker virkemidler for å få mennesker i arbeid.  Mange klarer seg med moderat hjelp fra NAV eller helt på egen hånd, mens andre trenger noen flere støttespillere for å finne seg en ny rolle i arbeidslivet.
Viktige deler av dette arbeidet er gitt videre til ulike vekst- og attføringsbedrifter. Undertegnede er ansatt i Fretex som er landets eneste landsomfattende attføringsbedrift. Vårt oppdrag fra NAV er å gjøre alt det vi kan for å hjelpe de som er utenfor arbeidslivet til å komme innenfor.
Årsakene til at man havner utenfor arbeidslivet er mange, som oftest sykdom, og problemene med å komme innenfor når en første er utenfor er store for en del mennesker. Dette skyldes blant annet at norsk arbeidsliv er preget av effektivitet og høy kompetanse. Vi har utviklet en produktivitet som er på topp i europeisk sammenheng, samtidig som vi har en generelt høyt utdannet befolkning. Nettopp dette skal vi være stolte av, men det gjør igjen at det er få jobber å få som ufaglært og at det kan være problematisk å finne nytt fotfeste i arbeidslivet uten god hjelp og veiledning.
Å re-orientere seg i arbeidslivet er ingen søndagsskole, det krever godt med overskudd, frimodighet og tro på en selv. Virkeligheten er at selvtilliten som oftest får en knekk når en faller utenfor. For mange av oss er det bortimot en eksistensiell krise å ikke lenger klare å gjøre det som du før gjorde med selvfølgelighet. Store deler av ditt sosiale liv forsvinner også med kollegene du ikke lenger treffer på daglig basis. For de fleste av oss definerer arbeidsforholdet vår plass i samfunnet og gir sosial og kulturell status. Uten arbeid defineres du lett som utenfor eller i alle fall som vanskelig å plassere.
For oss som arbeider med attføring er jobben å motivere til arbeid gjennom å gi folk grunn til å tro på fremtiden. Dette gjøres best ved at mulighetene blir gjort synlige, og at en etter hvert kan bygge opp selvtillit gjennom gode erfaringer og frimodighet ved ufarliggjøring. Min overbevisning er at denne typen motivasjonen vil være mer effektiv på både kort og lang sikt enn en ytre trussel om å miste økonomiskstønad fra det offentlige. Med motivasjon og gode erfaringer er grunnlaget for en ny plass i arbeidslivet lagt. 
NAV, Fretex og Aleris Omsorg Søreide Sykehjem har siden januar i år utviklet et samarbeid der Søreide Sykehjem brukes som avklarings- og kvalifiseringsarena for mennesker som ønsker seg tilbake i arbeidslivet. Dette er i tillegg en sektor der det er klart uttalte behov for flere hender i tiden fremover (I 2006 var behovet for flere arbeidere i denne sektoren estimert til 36 000 innen 2025). Erfaringene så langt har vist at dette er en arena som gir uventet mange en ny sjanse i arbeidslivet, og det på en ny arena. For de fleste av deltakerne ligger noe av overraskelsen i at det er på en arena en har sett på som fysisk tung, presset for ressurser og med et høyt sykefravær. På flere sykehjem er dette deler av virkeligheten, men langt ifra den hele og fulle sannhet. Mye har skjedd i denne sektoren de siste 10-15 årene, og bevisstheten på å ta vare på både beboere og ansatte er nå mye sterkere gjennom bruk av både nye hjelpemidler og nye måter å organisere sykehjem på. Det som møter oss på Søreide Sykehjem ( som er vårt eksempel) er en virkelighet der du blir sett på som ressurs fra du setter foten innefor dørene på sykehjemmet. Kan du sitte å lese avisen for en som ikke lenger kan lese selv, eller lage frokost, er du per definisjon en ressurs. I vårt attføringsarbeid ønsker vi selvsagt ikke å stanse der, men vi har allerede fått startet en prosess som vi ser trigger arbeidslyst og arbeidsevne. Veien til pleieoppgavene og ordinært arbeid kan, når en først ser sin egen nytteverdi, være kortere enn en skulle tro. Å bli introdusert på en arbeidsarena med sosial profil er også en viktig faktor. Det gis rom for å skape relasjoner som er trygge og innenfor arbeidslivet.
Det å etter mange år å ha følt deg definert ut av det gode selskap (les samfunnet), bli sett på som en ressurs, ikke bare overfor dine nye kolleger, men at DU bidrar til å øke livskvaliteten og bedre hverdagen for et annet menneske er motivasjon, og økning i livskvalitet. Veien tilbake til arbeid har fått en god start. Vi som arbeider i attføringsbransjen lever på de gode historiene og de er mange. Nå har vi fått lov til å dele disse historiene med ansatte på Søreide Sykehjem. Mange av oss som selv har funnet nytt fotfeste i arbeidslivet har blitt overasket over hvor vi er havnet. Den hjelpen som gis til nyorientering er essensiell!
Skal vi få flere i arbeid, må ikke antall tiltaksplasser bli redusert slik det er varslet i Budsjettforslaget. Dette vil gi som en direkte konsekvens en reduksjon i tilbudet som rammer de som ønsker seg tilbake til arbeidslivet." Som samfunn oppnår vi det motsatte av det vi ønsker, som jo er reduksjon i trygdeutgifter og aktiv bekjempelse av fattidom gjennom å gi flere nye muligheter på jobbmarkedet.